Den viktige tilliten
For noen år siden var jeg på en konferanse i Danmark, i regi av Danske museer. Der hørte jeg en engelsk professor i økonomi snakke om hva som skilte de skandinaviske økonomier fra resten av verden. På svært interessant vis viste han oss noe som er både oppsiktsvekkende og selvfølgelig; han brukte begrepet tillit. Han mente at man kan forklare ca 20% av et lands vekst i økonomien med tillit. Tillit mellom befolkning og styresmakter. Tillit til at den skatten man betaler, ofte med glede(!), går til det store fellesskapet, og til gode formål. Folk flest har grunnleggende tillit til at den skatten man betaler blir godt disponert av både politikere og byråkrater. I motsatt fall, og i land med stor grad av korrupsjon og andre uhumskheter, er dette forholdet mellom befolkning og styresmakter basert på mistillit. Ingen tror at det som betales inn til fellesskapet blir brukt til alles beste. Man mistenker at skattepenger havner i enkeltpersoners lommer. Jeg var i Latvia for noen år siden og snakket med ei spansk jente som kunne fortelle meg om et gjennomkorrupt Latvia. Når man ble stoppet av politiet for ha kjørt for fort, valgte de aller fleste å betale politimannen direkte til ham, vel vitende om at det gikk i hans lomme, fremfor å betale bot til staten. Grunnleggende mistillit på mange plan her, altså. Et annet eksempel er selvsagt hvordan Hellas sliter med å få til en hvit økonomi i et land som har levd med den svarte økonomien siden tidenes morgen. Ingen stoler på at skatter og avgifter blir brukt til fellesskapets beste.
At vi er et folk med både tillit til hverandre og til de som styrer oss, kan belyses med tusenvis av eksempler. Jeg er ofte i Hardanger, og hver sommer dukker morellsalgboder opp som smakfulle paddehatter langs veien. De fleste av dem er ubemannet. De fleste av dem som gjør det på den måten, kan gå en hel sesong med svært få kurver stjålet. Grunnleggende tillit her altså, og penger spart (som enkel forklaring på økonomisk vekst). De pengene som er spart for morelldyrkeren er selvsagt de han slipper å betale en eventuell sommerjobbarbeidende student/skoleelev. Tillit lønner seg altså. Vi har også gode eksempler på at grunnleggende mistillit koster. Sikkerhetskontroll på flyplasser koster mye. Den er der fordi det i bunn ligger en grunnleggende mistillit til de reisende. Man antar i utgangspunktet at alle reisende er potensielle terrorister. Mistillit koster altså penger.
Vi bor i et land der de aller fleste av oss har en grunnleggende og nærmest urokkelig tillit til at samfunnet vårt fungerer på sitt optimale. Vi tar det nærmest for gitt at de aller svakeste av oss blir tatt vare på fordi det finnes en god vilje på øverste hold. Jeg kan stole på at mine skattepenger blir brukt på riktig måte. Jeg skal egentlig slippe å drive veldedighet. Selv om vi gjerne gjør det i tillegg også.
Men så kommer det store spørsmålet: Når opphører denne tilliten? Er den så urokkelig og evigvarende som man kan ønske, når slik tillit er bygget opp over tiår – ja hundreår? Sakte men sikkert, stein på stein, har vi som samfunn lagt grunnlaget for at vi kan stole på hverandre, på styresmakter, på den gode solidariske vilje.
Så kommer dagens regjering med sin wrecking ball og knuser muren av tillit. Det skal heldigvis mer enn ett statsbudsjett til for å gjøre uopprettelig skade, men det er stor fare på ferde nå. Hos meg er iallefall en grunnleggende tillit i ferd med å slå sprekker. Det er den tilliten som handler om at de øverste makter handler på vegne av min gode vilje. Den som handler om at jeg vil at vårt samfunn skal ta godt vare på de svakeste. Jeg vil at trygghet og tillit skal råde. Jeg vil at de som trenger det skal kunne senke skuldre og leve livene sine så godt det går, selv med alle hindringer disse har i utgangspunktet. Jeg vil at asylbarn skal få mulighet til å komme seg i barnehage og bort fra asylmottakets klamme og ustimulerende hverdag. Jeg vil at en rullestolbrukende ufør skal kunne få mulighet til å ha bil, slik at hun kommer seg ut blant folk, får handlet og gjort viktige ærender på egenhånd. Jeg vil at gamle og syke skal kunne få nyte gode profesjonelle kulturopplevelser der de er. Jeg vil at enslige, uføre trebarnsmødre skal kunne sende barna sine i bursdager, feire jul, spise god og næringsrik mat. Jeg vil at uføre som har null arbeidsevne, skal kunne slå seg til ro med det og ikke føle seg mistenkeliggjort. Jeg vil! Jeg vil! Hører dere Høyrepolitikere, FRP-politikere, Venstrepolitikere og KrF-ere? Gi meg tilliten tilbake før det er for sent!
