De kalde og gjentagelsens makt
Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg er dypt påvirket av budsjettforslaget til «De kalde». Det som provoserer enda mer er De kaldes forsvarstaler for kutt som gjelder de svakeste av de svakeste. Det er noe interessant som skjer når argumenter som virkelig ikke henger på greip, blir gjentatt igjen og igjen og igjen. De kalde opptrer på flotteste spalteplass og i beste sendetid. De er ulastelig antrukket, lett smilende og fine på håret. Ingen av dem bærer preg av å ha sovet dårlig, eller ellers være preget av samvittighet og skjult empati. De kalde har lagt frem et iskaldt budsjett, og de er stolte av det. Det står for det, og de forsøker å argumentere for det. Frp er dypt såret over at det er etablert en usann sannhet om at dette er et usosialt budsjett. De kalde er overrasket over at de blir oppfattet som kalde. Ta for eksempel kutt i barnetillegg for uføre, eller kutt i bilstøtteordning til rullestolbrukere. Svaret på begges utfordringer er å komme seg i jobb fortere enn svint. Hva sies egentlig her? Du er ikke ufør, det er noe du innbiller deg, og faktisk har klart å innbille NAV til å tro. Bare du begynner å jobbe så får du både penger og bil. Klarer du det ikke, får du skylde deg selv. Vi kan ihvertfall ikke hjelpe deg.
Gang på gang, dag for dag, time for time stiller De kalde, nybarberte og smilende opp i alle slags fora. De forsøker å etablere sannheter om unnasluntrere, latsabber og snyltere. De får det til!
Har jeg gjentatt begrepet «De kalde» nok ganger til at du godtar det som en sannhet?Kanskje til og med vil bruke det?
Mission accomplished.
