Små gleder, store sorger – og omvendt
Når man har uhelbredelig kreft, som jeg, er livet en berg-og dalbane døgnet rundt. Det kryr av store sorger, små sorger, enorme gleder, små gleder. Følelseslivet er på høyspent frekvens. Det er både godt og mindre godt. De store følelsene handler aldri om de store sorgene. Ihvertfall ikke hos meg. Da jeg fikk vite at jeg hadde kreft ble jeg iskald, konstruktiv og veldig, veldig fornuftig. Jeg fant raskt ut en overlevelsesstrategi som handlet om å leve her, nå. Ikke bekymre meg for det jeg ikke kan påvirke selv, osv.
Den store sorgen nå om dagen handler om iskaldt forslag til statsbudsjett. Det handler om grusomme historier om hvordan barn lider. Triste øyeblikk ute i verden og all den lidelsen jeg får inn i stua mi. Jeg har blitt en stor, skjelvende empatiklump. Jeg blir lei meg for at jeg ikke orker å engasjere meg politisk. Da jeg ble oppringt her forleden med spørsmål om å stille på en kommunestyreliste, gråt jeg etterpå. Jeg orker jo ikke annet enn å mene noe her i bloggen og på facebook, og i samtaler med familie og venner. Jeg ønsker så inderlig at jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg tenker at min empati er viktig i dette kalde og harde klimaet de blåblå står for.
Så er det alle gledene. En middag kan lyse opp hele dagen. Planlegging, forberedelse og forventning er nesten bedre enn selve måltidet. Råvarer blir alfa og omega. Jo lenger tid det tar å lage, jo bedre. Mye kjærlighet går inn i slikt. Syn, lukt og glede over gode smaker blir nesten overveldende. Når man, som meg, sliter med å holde vekta over 50 kilo, blir hver sunne kalori en liten skatt. Å spise for å overleve gjør maten veldig viktig. Det er ikke likegyldig hva jeg spiser, eller hvordan jeg tilbereder den. Jeg unner alle å se sånn på mat. Det endrer en slags likegyldighet som mange lider av.
Heldigvis har jeg søsken og annen familie som deler gleden ved å snakke om, tilberede og spise god mat. Min søster og jeg kan bruke en hel dag på slikt snakk, og slik gjøren og laden. Min bror blir overlykkelig over å spise mat tilberedt med kjærlighet, og min far lager det meste fra bunnen av. Mine døtre ønsker seg mammas kokebok.
En stor glede er å se andres gode gjerninger. Når jeg hører om, leser om eller ser slikt på TV, renner tårer i strie strømmer. Det finnes så mange gode, snille, empatiske folk fylt av god vilje. Heldigvis finnes det mange av det slaget på toppolitisk nivå også. Støre, Hareide, Thorkildsen, Willoch. Kloke folk fylt av god vilje, og evne til å sette den gode vilje i system. Folk fylt av ansvarsfølelse og forståelse av egen makt.
Dette ble en litt annen type innlegg enn tidligere. Rått og røti om glede og sorg. Til slikt hører jo det som alle bloggere bruker litt tid på; dagens antrekk. Jo, altså: Sort silkenattkjole innkjøpt på Kastrup, og altfor stor sykehustruse egenhendig stjålet på Lillehammer sykehus. Trusa er muligens noe av det mest usexy man kan oppdrive. Men den er veldig, veldig praktisk!
Takk for meg!
