Om døden og livet og sånn
Jeg har heldigvis måtte tenke litt over døden det siste året. Når ordet kreft blir nevnt, er ordet død det neste man tenker automatisk på. Det ble grublet en hel del på det ordet de første månedene jeg var syk. Tidvis var jeg så syk at jeg tenkte på døden som en venn. Den skulle bli god å møte. Jeg fantes ikke redd. Nå når jeg er litt friskere, om enn også sykere – sånn kreftmessig, er jeg ikke fullt så klar for det uunngåelige. Jeg har fått en diagnose som gir meg lite svar på hvor lenge jeg har igjen. Det kan være flere år. Jeg håper det. Jeg tenkte noen tanker om det å bli borte, miste seg selv;
jeg skal snart miste meg selv
men om jeg mister meg selv
da finnes jeg jo ikke
og kan derfor ikke mistes
eller?
Det er mye godt alvor i tanker om døden. Man skal ikke være så redd for det alvoret, det bare gir en et annet perspektiv på livet. Det gode livet med de gode øyeblikkene. Jeg tenker mye på hvor heldig jeg har vært i livet mitt. Hvor godt jeg har hatt det, og hvor vondt jeg har hatt det. Et liv som alle andres. Erfaringer, opplevelser, landskap og møter med mennesker har gjort meg til meg. Nylig var det flom i Odda. Jeg så hus jeg har lekt i forsvinne i den grusomme elva. Elva vi alle var så redde for, og ble advart mot å leke i og rundt. Elva var stri, bråkete og voldsom. Jeg turte nesten ikke å se ned på det brusende infernoet når jeg gikk over brua fra Hjøllo til Odda. Nå har den rast skikkelig, og tatt med seg hus og bakker som aldri kommer tilbake. Bakker jeg løp opp og ned i firsprang. Bakker jeg lå i og kikket opp på himmelen, omringet av blåklokker, maria nøkkelblom, engsoleie og og og. Deilige myke bakker som det var godt å springe i. Fylte lunger og stor frihet. Barndom på sitt beste.
Alt dette og veldig mye mer går gjennom hodet og hjertet når et helt liv skal tenkes gjennom. Det er ikke småtteri et slikt liv. Nettopp derfor er det så rart at jeg skal mistes. Bli borte. Gå inn i en annen tilværelse, som jeg ikke aner noe om. Rart, fint, trist, skummelt og spennende. Det er døden.
Dagens antrekk: gresk manneskjorte kjøpt på lesbos for 30 euro, brune venninnearvede bukser fra Østfold, gratis. Behagelig sportsbehå fra Cubus ( dyrest av alt jeg har på i dag), og stjålne truser fra Lillehammer sykehus, helt gratis og veldig, veldig behagelige.
Takk for meg!
