Statsbudsjettet – et mobbemanifest?
Mobbing har vel alltid vært der. Vi har alle enten følt det på kroppen selv, vært en mobber, eller en stilltiende medspiller. Hvor mange av oss har talt mobberene midt i mot, egentlig? Hvor mange har tatt ansvar og blandet oss i? Som barn, ungdom og voksne? Teoretisk og prinsipielt er vi alle på mobbeofferts side, men når det kommer til handling er vi feige, unnvikende og konfliktsky. Derfor er det riktig og viktig at fokus nå skal settes på mobberne. Selv om det blir vanskelig, vet vi alle at det er noen som står i fremste rekke, det er alltid en eller to som starter det hele, og som får andre med seg. Slike mennesker må stilles til ansvar, og kjenne på konsekvenser. Svart/hvitt er det dog ikke. Ofte er mobbing et tegn på egen usikkerhet og speiler sannsynligvis en vond virkelighet hos selve mobberen. Mobberen har kanskje foreldre eller andre voksne rundt seg som har lært bort denne grusomme aktiviteten. Mobberen er selv sjelden et harmonisk menneske, men å forstå slikt krever velutviklede empatiske evner. Setter vi empati i høysetet når vi oppdrar våre barn?
Hvis vi løfter blikket litt, og ser på hvordan de øverste i vårt samfunn oppfører seg mot svake, syke, ressurssvake mennesker, hva ser vi da? Kan vi øyne en slags tillatelse fra øverste hold? Kan vi ta det som et signal på at det er ok å mobbe noen, når vi ser hvordan enkelte politikere faktisk mobber svake grupper i samfunnet vårt. Regjeringens forslag til statsbudsjett er et slags mobbemanifest, etter min mening. Her gjelder de sterkestes rett. Implisitt, og innimellom ganske eksplisitt, ligger beskyldninger om syke og uføre som unnasluntrende latsabber som ikke kommer seg opp om morgenen. Spark de som ligger nede – feel free – sier forslaget.
Forskjellen er at politikere skal gjenvelges, mens mobberen på skolen ikke trenger annet enn klakkører og folk som snur seg bort når urett begås.
Vi må bannlyse begge deler. Ta mobberen, og ta politikeren som sparker de som ligger nede! Det er mitt ansvar, og like mye ditt. Det bør ikke være så vanskelig å være god og empatisk. Eller?
